Energi-veikart 2050
Energi-veikart 2050
Tirsdag 7. Februar arrangert den Europakommisjonen i samarbeid med det danske formannskapet en heldagskonferanse knyttet opp til konsekvensutredningen og scenarioanalysen Energy Roadmap 2050, hvor et av hovedmålene er utslippsreduksjon av drivhusgasser med 80-95 % innen 2050 (sammenliknet med 1990 nivået).
Utredningen bygger videre på den tidligere strategirapporten Energy 2020 og konferanser var hovedsakelig lagt opp til at «key stakeholders» skulle kunne identifisere et felles ståsted og kunne komme med relevante innspill til videre arbeid.
Konferansen ble åpnet med et introduksjonsforedrag av EU representanter som kommisær for energi Günther Oettinger, dansk klima- energi- og bygningsminister Martin Lidegaard og Amalia Sartori, medlem av Europaparlamentets og styreleder for ITRE, Industry, Research and Energy.
Formålet til konferansen var å få bedre politisk styring, økt samarbeid og satsing på ny banebrytende teknologi for å få en mer miljøvennlig energipolitikk. Det innebærer å få stopp på høykarbonutslipp, sette klare mål for videre arbeidsprosesser. Kommisær Oettinger fremmet at en ferdig strategi bør foreligge innen de neste to årene for å få ferdig et fundament under nåværende president i Europakommisjonen José Manuel Barroso.
Det ble rettet søkelys på flere sentrale elementer innen miljødebatten som for eksempel spørsmål knyttet til bruk av atomkraft. Selv om at det var stor enighet om at fremtidens energikilder bør komme hovedsakelig fra fornybar energi, kom også argumenter om at man måtte ha et realistisk syn på å oppnå de målene satt til både strategiplanen 2020, et mer kortsiktig mål i 2030 og selve utredningen i 2050. De realistiske argumentene innebærer derfor en fortsatt nødvendig bruk av atomkraft i Europa også de kommende tiårene.
Energipolitikken som den ser ut i dag blir også omtalt av flere som den tredje industrielle revolusjon, hvor den første revolusjonen viser til utviklingen av dampmaskinen rundt det 19. århundre og den andre revolusjonen viser til utviklingen av elektrisk kommunikasjon og forbrenningsmotoren i det 20. århundre. Begrepet den tredje industrielle revolusjon ble et sentralt poeng fra klimakommissær Connie Hedegaard for å understreke at de planene som nå ble utarbeidet ikke var tegn på en «deindustrialization» men snarere en «reindustrialization».
Formannen for veikartets rådgivningsgruppe Dieter Helm (Oxford University) understrekte at det fremdeles er stor grunn til skepsis til hva Europa eller EU kan få til. Bakgrunnen for det er de store eksterne faktorer fra andre kontinenter, blant annet den økende veksten i Kina og India som kan true Europa.
Representanter fra næringslivet, blant dem administrerende direktør for E.ON Energy Johannes Teyssen, utrykket at det var viktigere å reparere det som allerede eksisterte fremfor å lage nye planer og direktiver.
Infrastruktur blir beskrevet som overbelastet, noe som igjen medfører at det er behov for store investeringer. Problemet er at det per i dag er vanskelig å anskaffe seg investorer, både fra privat og offentlig sektor. Mange er restriktive til å begi seg ut på det som ofte blir sett på som å være usikre markeder.
Det var generelt en bred enighet fra deltakerne at Energy Roadmap 2050 er et godt steg i riktig retning, hvor det ble konkretisert at dette bare var begynnelsen.
Energipolitikk er også et viktig område for Norge som er stor olje- og gass eksportør til EU. Dette gjør det relevant for oss å være konstant oppdatert på hva EU utarbeider ettersom resultatene kan få direkte påvirkning for våre egne virksomheter på grunn av blant annet EØS avtalen. Norsk deltakles på konferansen var blant annet fra EU-delegasjonen, NHO Brussel, Statnett og Bellona.
Avslutningsvis konkluderte Martin Lidegaard korttids- og langtidsprioriteter fra konferansen. Han uttrykt en økende optimisme til at alle ville arbeide sammen i riktig retning. Han påpekte at det er nødvendig og nå 20 % grensen som er satt i Europa 2020 strategien. 20 % grensen, eller, 20-20-20 målene, viser til en reduksjon av drivhusgasser på 20 % under 1990 nivå. 20 % av EU produsert energi skal komme fra fornybar energi, samt en reduksjon av energiforbrukene på 20 %. Dette for å oppnå økt energieffektivitet. Lidegaard uttrykte videre en satsing på infrastruktur og ikke minst å få til et stabilt rammeverk å kunne forholde seg til i det videre arbeid.
Les mer her.